Black Time - Double Negative (In The Red LP)
US Girls - Gravel Days (Chocolate Monk cd-r)
The Anals - Commando Of Love (Sweet Rot Records 7")
Ducktails - 2 (Future Sounds Cassette)
Utrolig mye snadder dupper rundt på undergrunnens opprørte og lunefull hav, og her du en stabel nye utgivelser som på forskjellig vis har gjort undertegnede til en merket mann de seneste ukene. Er det noen fellesnevnere spør du? Tja, inspirasjonskildene er på mange måter "same as it ever was"; noise inn i rockbeaten gir oss noiserock, Spacemen 3, Suicide og minimal synth, punkrock og krautrock ala Ashra. Det er i alle fall ingen mangel på godsaker som tyter frem fra dypet, og jammen om ikke det trengs. Når hørte du sist en ok rockplate på en major label ?
Mouthus har med utgangspunkt i Brooklyn kvernet ut en stram, perkusjonstung musikk et sted mellom noise, krautrock og industriell rock siden starten av 2000-tallet. Duoen har levert noen svært gode utgivelser som rocknoise bomben Slow Globes og fjorårets forsiktige tilnærming til låter/sang virkemiddel på Saw A Halo. Deres nye minialbum Days Through The Combine (Our Mouth Record cd-r) oppleves ikke like sjelsettende og "viktig", mer av en tygging - men ikke av drøv! - på ideer de har bakset med før. Tre spor på 23 minutter med instrumental noiserock med tung "innestengt" perkusjon under drøye strekk av bortstemt gitar og industriell gnaging og tjas. Likevel; en psyko-derelisk utgivelse som hekter og kiler med sin sammensatte uforståelige elektroniske harv.
Black Time er en engelsk trio med tilholdssted i garasjen og inspirasjon fra Spacemen 3, punkrock og The Cramps. 16 låtet sparkes ut med en røff kjellerproduksjon som gir musikken kraft; de kjeder ikke selv om virkemidlene er urkjente. Tenk; et engelsk rockband som ikke suger ! Trodde de tider var over gitt..Double Negative (In The Red lp) er full av fine låter i tradisjonen etter de ovennevnte, og du kan gjerne legge til f eks The Gories gone avant-garage som et lite peilemerke. Dessuten; Black Time har kvinnelig trommeslager som synger på et spor, slik det skal gjøres. You ain't no punk you punk...
Megan Ramey aka US Girls har en fin lp ute på Siltbreeze (verdens beste plateselskap ca nå) og følger fint opp her med Gravel Days (Chocolate Monk cd-r). 8 spor med en basstone, grusete trommemaskiner og elektronikk over lukket sang og instrumentale partier et sted mellom Suicide på downers og kjellerband uten egenskaper. Et originalt og treffsikkert uttrykk med en anti-produksjon som nok en gang tar deg ut "dit". Dessuten inneholder Gravel Days en urdrøy versjon av Dave Clark Five's Bits and Pieces.
The Anals - Commando Of Love (Sweet Rot Records 7") er en tidsmaskin fra 1978 - "nyveiv" husker du ? The Anals (å skan' si) er en fransk duo som klemmer ut to fine spor med rock som vi engang kjente den. Gitar, trommer og synth bakser i vei med klemmende, firkantede gitarløp over lett høyspent sang; et sted mellom Gang Of Four ca Entertainment! og AmRep anspenthet ti år senere. Egner seg sterkt til repeat and repeat. Rock on 45!
Vi runder av med Ducktails - 2 (Future Sound cassette). Ducktails er først og fremst Matt Mondaline fra Northampton, Mass. Her serverer han ti spor med musikk (instrumental og med sang) inspirert av krautrock ala Harmonia og Ashra, lett indiefisiert melodipop uten sutring og med tapehissifisert undergrunnstemning.2 er hjemmelagd (spilt inn på 2 og 4 spor), lett tilgjengelig og din venn - Ducktails fenger! Denne gikk på nonstop repeat søndag ettermiddag mens dette ble skrevet.
