Tredje "offisielle" lp fra den belgiske einstøing og bluesgnager Miles Devens aka Ignatz er hans beste så langt. 3 foredler formen Devens har funnet, dog med en sterkere blueshelning enn før.
Ignatz utrykk er unikt i 2008 og låter som en sammensmeltning av hillbilly, tredvetallsblues og undergrunnsrock spilt inn på knitrete acetater sendt frem og tilbake i tiden mellom 1920 og 2008. Lydbildet er grumsete, nattlig og fullt av skurrete støv. Jeg tenker; er det spilt inn nå eller i 1932?
Devens har med 3 festet grepet om sin egen musikk. Han dyrker frem kjellerritualer og lonerpsych med enkle grep; overtstyrt gitar og vokal med skurr i skurr. Tekstene bygger oppunder stemningen av tap og ensomhet; låtene har navn som Two Nights a Day, The Trail og Dead By Noon.
Åpningen med The Water er meget sterk; en forheksende, irritert sonde av Jandeksk motløshet sendes mot hjernen din, pakket inn i grisete bluespill foret gjennom en lett defekt c60 kassett innspilt på en håndholdt kassettspiller (ca). De resterende syv sporene holder interessen oppe i spilletidens førti minutter og 3 er lett å sette på varig rotasjon - den spiser seg inn i skolten din.
Er det så "ekte" ? Tja, vi snakker selvsagt ikke om den desperasjonen som skriker mot deg fra fortiden når du blaster ut førkrigsblues ala Robert Johnson eller Charley Patton, det er tross alt EU 2008 og ikke Mississippi for sytti år siden. Men Devens er en talentfull musiker med et originalt utrykk.
Ignatz er nok et tilskudd til undergrunnens kjellerhelter og liker du 3 bør du snappe til deg 1 og 2 også.
Ignatz utrykk er unikt i 2008 og låter som en sammensmeltning av hillbilly, tredvetallsblues og undergrunnsrock spilt inn på knitrete acetater sendt frem og tilbake i tiden mellom 1920 og 2008. Lydbildet er grumsete, nattlig og fullt av skurrete støv. Jeg tenker; er det spilt inn nå eller i 1932?
Devens har med 3 festet grepet om sin egen musikk. Han dyrker frem kjellerritualer og lonerpsych med enkle grep; overtstyrt gitar og vokal med skurr i skurr. Tekstene bygger oppunder stemningen av tap og ensomhet; låtene har navn som Two Nights a Day, The Trail og Dead By Noon.
Åpningen med The Water er meget sterk; en forheksende, irritert sonde av Jandeksk motløshet sendes mot hjernen din, pakket inn i grisete bluespill foret gjennom en lett defekt c60 kassett innspilt på en håndholdt kassettspiller (ca). De resterende syv sporene holder interessen oppe i spilletidens førti minutter og 3 er lett å sette på varig rotasjon - den spiser seg inn i skolten din.
Er det så "ekte" ? Tja, vi snakker selvsagt ikke om den desperasjonen som skriker mot deg fra fortiden når du blaster ut førkrigsblues ala Robert Johnson eller Charley Patton, det er tross alt EU 2008 og ikke Mississippi for sytti år siden. Men Devens er en talentfull musiker med et originalt utrykk.
Ignatz er nok et tilskudd til undergrunnens kjellerhelter og liker du 3 bør du snappe til deg 1 og 2 også.
