Jeg kommer som snarest innom med noen korte omtaler av de senere dagers favoritter.
Vi begynner med 6degree SkyQuake av og med Stephen O'Malley og Attila Csihar ( Editions Mega cd). O'Malley og Csihar er svirebrødre fra flere prosjekter de siste årene og Csihar har også satt sitt grimme preg på flere utgivelser med O'Malleys hovedvirke Sunn O))). 6degree Skyquake er en 33 minutters lang doomodysse, ja nesten en messe over doomistiske, dystre verdensanskuelser; Csihar er ikke en mann som tar lett på ting. Bak Csihars konstant tilstedeværende dype ralling bygger O'Malley en minimalistisk sti av lyd med stive sinustoner og gurglende iskald knust is. Fint og på en merkelig måte beroligende. Et soundtrack til endetider ?
Etter denne rolige søyle av doom passer det fint å bygge seg litt opp med The Skull Effects fine digitaldronende The Black Hand (Riot Season lp). The Skull Defects består av de flinke svensker Henrik Rylander og Joachim Nordwall. The Black Hand serverer tre spor på en grom vinyldings med flott engelcover. A-siden har kun et spor, den stillestående elektriske strømtilstanden Skreamer som gjør ingenting på stramt og elegant vis. B-siden har to spor med større virilitet og tyngde. Cut Spider Leg og Acid Animal bråker mer, på et elektronisk harskere vis. Tilsammen viser de tre sporene frem et spennende orkester i grenselandet mellom droner, elektronisk musikk og noise.
Nå er vi vel klare til å ta litt kraftige saker? Og kraftkost serveres på splitalbumet Golden Serenades/Testicle Hazard (Segerhuva lp). En side til hver trupp, som begge serverer et langt spor med ram, elektroakustisk noise av høy kvalitet. Testicle Hazards (Lasse Marhaug og Tommi Keranen) Morning Star støyer deilig rampete og blander "typiske" harshnoise elementer med vilter vokal under lag på lag av kåt og fri støy. Morning Star er stri, vill og skjønn musikk. Golden Serenades (John Hegre og Jørgen Træen) følger fint opp med Evening Fix, hvor det arbeides med mange av de samme metalliske noisebliss virkemidler. Evening Fix er litt mer underkjølt kald og ikke fullt så besatt, men likevel svært kraftig og vanedannende kost. En fantastisk lp.
Otomo Yoshihides Core Anode (Ftarri cd) byr på tre liveopptak fra henholdsvis Tokyo i september 2002, København i juli 2006 og London i desember 2006. Tre urvoldsomme, improviserte musikkstykker på rundt 20 minutter hver. Kjennetegnet for hele sulamitten er en storm av toner i et hensynsløst frimusikkunivers, hvor hensikten synes å være å kjøre godstog over publikum. Besetningen varierer fra en liten kvartett på Tokyo-opptaket til en fjorten manns besetning i opptaket fra London. Musikken er stram og streng og det må lyttes konsentrert på høyt volum for å fange innholdet. Som passiv lytting er dette ulidelig, er du villig til å la deg knuse under volumet vil musikken åpne seg og skjønnheten formelig sprute ut av høytalerne.
Sist men ikke minst tar jeg med Skullflowers Desire For A Holy War (Utech cd). 5 spor på 55 minutter hvor Matthew Bower er i det rifftastiske hjørnet. Skullflowers gråsvarte velling av gitaronani, støy og flerr kan til tider være tung å svelge; Bowyers ønske om å drukne lytteren i tunglyd kan fjerne dynamikk og nyanser, og da blir det fort kjedelig. På Desire For A Holy War fungerer det imidlertid glimrende. Her er Bowyer ualminnelig konsentrert og i en tilstand av blackmetalsk rifforamatisk nirvana. Hele cd'en er en sugende avrivning av støyende gitarrock tatt så langt ut det er mulig å tenke seg rock som rock.
