Tom Carter - Shots At Infinity 1 (Important Records cd 2008)
Tom Carter - Shots At Infinity 2 (Important Records LP 2008)
Tom Carter - After Lunch, Only Devils (Wholly Other cd-r 2008)
Etter å ha vært medlem i Texaspsychbandet The Mike Gunn fra slutten av åttitallet og et stykke inn på nittitallet starter Tom Carter bandet Charalambides sammen med Christina Carter og Kyle Sifler. Charalambides er fortsatt aktive ( idag bestående av Tom og Christina Carter, hans eks kone) og ga senest ut det fine albumet Likeness på Kranky i 2007. I tillegg til utgivelser på Kranky gir Charalambides stadig ut limiterte ting på sin egen label Wholly Other. Tom Carter har etterhvert opparbeidet seg en stor og fin katalog med soloutgivelser og diverse samarbeidsprosjekter (Zaika, Friday Group, Sky City, Spiderwebs et al) i tillegg til et tonn utgivelser i ymse format med hovedbølet gjennom snart tyve år Charalambides.
Gitaristen Tom Carters særpreg er en langstrukket psykedelisk grunntone med innslag av dronerier, blues og neddempet innadagerende hippierocktoner. Solo har han spesialisert seg på rett så neddempede, lange strekk av helbredende gitaronani med minimalt ego og stort sinn - Tom Carter er nær, disiplinert og langsomt hektende; mer i tone og drone enn egentlig melodi. Han har fått kritikk for å trekke improvisasjoner og stemning for langt og blitt karakterisert som en nyhippie med helning mot usunn newage muzak. Denne kritikken er blodig urettferdig; Tom Carter er en søkende sjel med kraft og innlevelse mot uopptrukkede stier av gitarbliss og avantblues.
Jeg har lagt vantene på tre nye utgivelser med Tom. Først og fremst tvillingutgivelsene Shots At Infinity samt en limitert cd-r med liveopptak fra Belgia i våres.
Vi begynner med dobbelutgivelsen Shots At Infinity. En cd og et vinylalbum på Important Records er sluppet samtidig.
Cd'en Shots at Infinity 1 består av tre lange spor på tilsammen 53 minutter, spilt inn i "various basements in the northeastern USA from late 2007". Albumet viser frem en nydelig kombinasjon av tradisjonelle rock som rock grep med en tilnærmet "løs" glidning mot avantgardistisk tankespinn om elektrisk gitar som noe annet. Musikken er meditativ, trøstende men ikke kjedelig; det er tilstrekkelig råskap tilstede for løft og fangarmer. Åpningen Sleepy Golden Storm er nettopp det - en elektrisk gitar med enslige toner som tung varm luft hengende under en høy-på-himmelen-sol. Så følger den drøyt 25 minutter lange What We Knew When We Knew It med høyere temperatur; den spenner opp en mørkere himmel med agressivitet og flere lag; det nærmer seg fulle dronerier og loops som støtte og venn for svært elektriske gitartoner i flukt. Kaotisk massiv tremolobruk klarer ikke å hindre melodisnutter av elegant kaliber true seg gjennom. Suverent. Tilslutt roes det hele ned med den vakre Psyche Kinein.
Tvillingutgivelsen Shots At Infinity 2 er to lange improvisasjoner på grønn vinyl spilt inn live. En råere tone og større grad av utblåsning som virkemiddel for tredje øye åpning og syn så vel inn i din egen skalle som ut mot det usette? Loop pedal brukes og settes opp mot ganske så vakre melodier over gitarløp. Tom Carter står frem som en stor gitarist og melodisnekker.
After Lunch, Only Devils er en limitert cd-r med liveopptak fra Belgia våren 2008. Det musikalske innholdet ligger et sted mellom de to Shots.. utgivelsene og er nok et bevis på at Tom Carter er en gitarist som lett fortjener plass ved bordet sammen med folk som Loren Connors, Derek Bailey og John Fahey. Vi får to lange spor med godt spark og feste - Tom Carter er en gitarist som unngår teknisk flash og spill for spillets skyld.
Tre elektriske sologitar utgivelser med skapte melodier i bunn for improvisert spill med nerve. Sublimt.
