Zach Hill er en selvlært trommeslager fra Sacramento, California som sakte men sikkert stiger frem som en lysende stjerne på avantrockhimmelen. Hills hovedbøl gjennom de siste syv årene har vært bandet Hella som slapp sin fjerde langspiller i 2007, den utmerkede There's No 666 In Outer Space (Ipecac). Med denne utgivelsen etablerte Hella seg for alvor i teten av brutalprog bevegelsen med ekstreme spilleferdigheter høvlende over et stykke kompleks, drivende kakafonisk avantrock.
Ved siden av Hella har Hill deltatt i en stabel andre prosjekter, blant annet to album sammen med Mick Barr (Orthrelm, Flying Luttenbackers, Krallice, et tonn soloutgivelser under diverse alias). Han har også produsert begge de fine avantprogpoprockalbumene til Marnie Stern, en flott gitarist og sanger fra New York.
Hill er en aktiv herremann og jammen om han ikke også har rukket å slippe sitt første soloalbum nå i august. Og vår mann sparer ikke på kruttet; Astrological Straights /Necromancer er intet mindre enn en dobbelcd, stappfull av manisk, innfallsrik, ekstremt krevende og hektende avantrock med innslag av brutalprog, rock-nesten-som-rock og free jazz.
Cd nr 1, Astrological Straights; er tretten spor med hensynsløs polyrytmisk avantrock og progvarianter blåst ut av Hill og venner. Blant gjestene finner vi blant annet Lee Claypool (Primus), folk fra LCD Sound System og Dean Spunt og Randy Randall fra No Age. Særlig samarbeidet med No Age kara er vellykket; "Ummer" og "Stoic Logic" blir melodiøse liser i kaoset og jammen om ikke dette er det beste Spunt og Randall har hatt sine (lett overvurderte) fingre borti. Noen av sporene kan bli litt masete, litt hei-hvor-det-går-men-jeg-kommer-faen ikke-av-flekken-følelse og det kreves gjentatt lytting før ting fester og vokser seg stort. Jeg synes heller ikke Hills bruk av vocodersang alltid er like vellykket, det blir litt stivt ? Men alt i alt står Astrological Straights seg særdeles godt.
Cd nr 2, Necromancer er et helt annet type beist; Free Jazz! Necromancer er ett tredve minutter langt stykke med Zach Hill på trommer og Marco Benevento på piano. Etter en spoken word intro fra Marnie Stern braker det løs i noe som er et sjeldent vellykket stykke free jazz. Necromancer hekter, biter og forfører. Cecil Taylors skarpe anslag og frie løp ligger som åpenbar inspirasjon over Beneventos spill og Hill er enorm. Et supert stykke musikk som gjør at undertegnede vil ha mer av dette fra Hill.
Alt i alt er Zach Hills solodebut inspirerende, frisk musikk til glede for avanthoder i alle størrelser og varianter.
Ved siden av Hella har Hill deltatt i en stabel andre prosjekter, blant annet to album sammen med Mick Barr (Orthrelm, Flying Luttenbackers, Krallice, et tonn soloutgivelser under diverse alias). Han har også produsert begge de fine avantprogpoprockalbumene til Marnie Stern, en flott gitarist og sanger fra New York.
Hill er en aktiv herremann og jammen om han ikke også har rukket å slippe sitt første soloalbum nå i august. Og vår mann sparer ikke på kruttet; Astrological Straights /Necromancer er intet mindre enn en dobbelcd, stappfull av manisk, innfallsrik, ekstremt krevende og hektende avantrock med innslag av brutalprog, rock-nesten-som-rock og free jazz.
Cd nr 1, Astrological Straights; er tretten spor med hensynsløs polyrytmisk avantrock og progvarianter blåst ut av Hill og venner. Blant gjestene finner vi blant annet Lee Claypool (Primus), folk fra LCD Sound System og Dean Spunt og Randy Randall fra No Age. Særlig samarbeidet med No Age kara er vellykket; "Ummer" og "Stoic Logic" blir melodiøse liser i kaoset og jammen om ikke dette er det beste Spunt og Randall har hatt sine (lett overvurderte) fingre borti. Noen av sporene kan bli litt masete, litt hei-hvor-det-går-men-jeg-kommer-faen ikke-av-flekken-følelse og det kreves gjentatt lytting før ting fester og vokser seg stort. Jeg synes heller ikke Hills bruk av vocodersang alltid er like vellykket, det blir litt stivt ? Men alt i alt står Astrological Straights seg særdeles godt.
Cd nr 2, Necromancer er et helt annet type beist; Free Jazz! Necromancer er ett tredve minutter langt stykke med Zach Hill på trommer og Marco Benevento på piano. Etter en spoken word intro fra Marnie Stern braker det løs i noe som er et sjeldent vellykket stykke free jazz. Necromancer hekter, biter og forfører. Cecil Taylors skarpe anslag og frie løp ligger som åpenbar inspirasjon over Beneventos spill og Hill er enorm. Et supert stykke musikk som gjør at undertegnede vil ha mer av dette fra Hill.
Alt i alt er Zach Hills solodebut inspirerende, frisk musikk til glede for avanthoder i alle størrelser og varianter.
