Etter Siltbreezes comeback i 2007 har labelen gitt verden en god haug fin musikk. De aller fleste utgivelsene er i god Siltbreeze-ånd. Det vil si en punk/diy/garage estetikk hvor inspirasjon fra Guided By Voices og TV Personalities ligger i bunn og musikken overraskende ofte løftes opp til et eget uttrykk. Kjennetegnet for den nye generasjonen Siltbreezeband er en god sans for låten, den oppløftende melodi - ofte begravet i skurr og lo-fi produksjon. Band som Pink Reason, Factums, US Girls, Psychedelic Horseshit, Fabulous Diamonds, Sic Alps, Tit Machine og ikke minst Eat Skull har løftet Siltbreeze opp til en av de suverent mest interessante labelene idag. Nå er det en viss backlash på gang i enkelte hipsterkretser (sjekk f eks Tony Herrington i siste nummer av The Wire), Siltbreezeartistene er ikke "ekte" og brenner ikke ?? - Her blir jeg målløs rett og slett; Tony tar feil. Siltbreeze spytter ut gode rockplater med unge, friske band - intet mer og intet mindre.
Portlands Eat Skull ga ut sitt første album i fjor. Sick To Death (Siltbreeze) gav oss 14 kjappe garage/diy stumpere levert med dødsforakt, popsensibilitet og lo-fi produksjon. En fin debut var det, selv om den nok ikke nådde de svimlende høydene til for eksempel Sic Alps og deres U.S. Ez album (også på Siltbreeze). Det låt litt uferdig og workmanlike til tross for mye energi og stort pågangsmot.
På sitt nye album Wild And Inside må det imidlertid være lov å melde at Eat Skull har funnet storformen. Wild And Inside har ryddet opp litt i lydbildet uten at den tunge kjeller/garasje lyden vi liker så godt har forsvunnet. Samtidig er låtene bedre, ja de er til tider svært slitesterke og fengende. Albumet utgyter stor sans for den gode poplåt; tenk Ray Davis, Velvetpop og TV Personalities. Jeg tror jammen jeg lukker øynene og hiver inn klassisk Flying Nun pop som referanse også gitt. Ut av dette kommer det tregreps superpop med smukk femmebacking vokal fra Karianne fra The Whines og Kilynn fra selveste Little Claw.
Favoritter? Tja, åpneren Stick To The Formula er uptempo Guided By Voices-perfeksjon, for en låt! Heaven's Stronger er en poppunkete kjappis med durende orgel og skurregitarsolo. Who's In Control er Lennons Power To People oppdatert med Karianne og Kilynn på vokal bak skurrskurr akustisk gitar. Surfing the Stairs er en smul synthballade og Dawn In The Face er countryhumpende singersongwriter pop. Jeg må også nevne avlutningssporet Oregon Dreaming som er uptempo perfectopop med nydelig, fxbegravd gitarsolo og synth ala Joy Divisions Atmosphere.
Wild And Inside er 12 perler på under halvtimen. Hva mer kan man forlange ?
Lytt også til:
Sic Alps - U.S. Ez (Siltbreeze LP)
Eat Skull - Sick To Death (Siltbreeze LP)
Psycheldeic Horseshit - Magic Flowers Droned (Siltbreeze LP)
Television Personalities - And Don't the Kids Just Love It (Rough Trade LP)
Guided By Voices - Alien Lanes (Matador cd)
