C. Spencer Yeh - Songs 2002 (What The..? En sides LP)
Cometa Fever - Dead Light (What The..? En sides LP)
Matt Wellins / Zach Wallace - Split (What The..? En sides LP)
Justin Lieberman / C. Spencer Yeh - Object Lessons (What The..? Picture Disc LP)
Ny vinyl fra C. Spencer Yehs "bootleg" label.
C. Spencer Yeh er intet mindre enn hyperaktiv der han rir gjennom undergrunnen og skyter ut skudd av improv, noise og annet skurr og gruff. Og aktiviteten har mange former; hovedbølet Burning Star Core, solo under eget navn og i samarbeid med andre (særlig John Wiese). I tillegg driver han to labeler, den (hovedsaklig) kassettbaserte Dronedisco og "bootleg" vinyl labelen What The ...? Og det er sistnevnte vi skal beskjeftige oss med her, det foreligger nemlig i disse dager4 nye vinyldingser fra denne deilige labelen.
Vi begynnner med mannen selv. På C. Spencer Yeh - Songs 2002 (What The..? En sides LP) serverer mannen tre låter fra 2001/2002. Her møter vi Yeh i en tilnærmet velvetsk sonde av lyd; langt unna hans patenterte fiolin - stemmebabbel - elektronikk hybrid, her snakker vi sanger. Tre låter med klar gutteroms atttityd hvor Yeh synger med Lou Reedsk inspirasjon.
The Butter Day (3:51) åpner ballet på vakkert vis, en velvetballade med gitar og slurende sang for idag og hvilken som helst dag. Deretter følger Loose Air/Flip Backwards (7:14) som slipper opp for trommemaskin og utvidet lydbildet, det er lett å høre Suicide her. Punkete, ramlende rockmusikk slik vi liker det ; I Heard Her Call My Name, indeed. Avslutningen Remember (2:27) er mer tilbake i heroinballadeterrenget til åpningssporet. Hektende og fengende rockmusikk som får deg til å lengte tilbake dit du aldri har vært - f eks til en sen natt på en rockklubb i New York City ca 1968. I det hele tatt fint å høre Yehs take på singer/songwriter terrenget - mer takk!
Cometa Fever - Dead Light (What The..? En sides LP) er fem spor med popmusikk tungt inspirert av tidlig The Jesus & Mary Chain. Alberto Brignoccolo (vokal, gitar, bass, perkusjon) og Monica Cipollone (vokal, gitar) utgjør den søte duo Cometa Fever. Låtene er feedbacktunge, fengende og løftes til himmelen av gutt/jente vokal og har titler som Crash, Neon Baby og Dead Light. Cometa Fever har på ingen måter det truende over seg som Jesus & Mary hadde back in the day, men bandet lager fin popmusikk åkke som. Jeg liker faktisk denne bedre enn debutalbumet til The Pains Of Being Pure At Heart som det er lett å sammenligne med. Denne hører hjemme i sommermiksen.
Matt Wellins / Zach Wallace - Split (What The..? En sides LP) er neste stopp og noe ganske annet. Wellins og Wallace deler en plateside og gir oss et stykke varig instrumentalmusikk hver.
Matt Wellins Dedicated To Lovely Music, Ltd (7:11) er spilt inn New York høsten 2004. Wellins benytter seg av saksofon og computer. Boblende digital bearbeidet sopransaksofon glir stille over islagte vann. Dedicated To Lovely Music, Ltd har også en underliggende østlig inspirasjon og skaper en stor ro, og glede faktisk. Det er lett å høre at Wellins har lyttet til en mann som Terry Riley. Det er lenge siden jeg har hørt så vakker, inspirerende og varig dronende lyd som dette.
Zach Wallace er kjent fra blant annet gruppa Sun Circle og følger opp Wellins med We Are Here (9:49) som droner frem med lett melankolsk undring. Wallace benytter viola, munnspill, syngende sag og triangel til å skape denne elektroakustiske perlen.
Vi avslutter med den eneste av disse 4 utgivelsene som ikke kan klassifiseres som uomtvistelig vellykket.
Justin Lieberman / C. Spencer Yeh - Object Lessons (What The..? Picture Disc LP) er like mye av et visuelt verk som en musikkutgivelse. Musikken som Justin Liebman (vokal) og Yeh (musikk og vokal) utgyter over 10 spor er en Zappainspirert psykedelisk rock iblandet soundpoetry og støysonder. Tidvis oppleves Object Lessons litt stiv og nesten cheesy, blant annet er tekstene til tider smått umorsomme - omtrent som sen Zappa på en dårlig dag. Musikken er heller ikke veldig spenstig, selv om noen snurrende øyeblikk av hippierock dukker opp underveis.
Visuelt er det imidlertid ingenting å klage på her. Et nydelig utbrettcover og en flott picturedisc, begge med kunst av Lieberman. Han viser frem en kombinasjon av egne verk fra tidligere og spesiallagde saker for denne utgivelsen.
