Fine tolkninger av Steve Lacys musikk av gitaristen Greg Malcom på norske Interregnum Records.
Steve Lacy ble født i New York i 1934 og døde i 2004. Han var en stor sopransaksofonist som startet opp med å spille dixieland i en alder av 16 år. Gjennom en lang karriere skulle han levere en stor mengde flott musikk innen mange sjangere; dixieland, mainstream jazz, avantgarde og samtidsmusikk. Fra 1970 og fremover konsentrerte han seg om sin sekstett, i tillegg til å delta på en haug samarbeidsprosjekter med musikere innen mange sjangere. Dessuten var han assosiert medlem av improv/moderne komposisjon/jazz laget Musica Elettronica Viva som har laget noe av den fineste kunstmusikken siste 40 år. Lacys musikk er evig; en gigant som fortjener dyp lytting.
Greg Malcolm er en gitarist fra New Zealand som opererer et sted mellom tradisjonell american primitive brut og improvbasert "fritt" spill. Han har utgitt fem album siden 2000 (han slapp også en kassett så tidlig som i 1986). Mitt første bekjentskap med mannen var på den kresne lp'en Swimming In It (Kraak lp 2005) som viste frem en musiker med bredt spekter og evne til å skape dyp, varig lyd.
Leather and Lacy er spilt inn live på Wellington Jazz Festival i 2006. I sleevenotes til albumet forteller Malcolm om hvordan hans konseptuelle utgangspunkt var å lage noise-versjoner av Lacys musikk.
Resultatet er egentlig ganske langt fra noise - musikken er neddempet og avmålt med en rolig gjennomstrøm av kontrollert spill; "planlagt" langt mer enn fri improv. Det låter tonalt og langt unna korder i kaos og tempo. Likevel er det elementer av noisemusikken for den som leter; en holdning av "grå" ambient dronetaktikk i tilnærming og uttrykk. En skrapende undertone av uorden hektes opp i lydbidlet med god effekt. Malcolm spiller tre gitarer samtidig - et enmanns gitarorkester som serverer syv spor over drøyt førti minutter. Leather and Lacy er slett ikke uten fengende elementer av gjentagende melodi, sjekk for eksempel ut de to første sporene.
Lyden av tre gitarer spilt samtidig er utfyllende uten å bli cheesy lydfyll, en god balanse i et ekkofisert landskap, kanskje skapt av akustikken i konsertsalen.
Jazzfølelsen henger over musikken selvsagt - men likevel i mindre grad enn jeg hadde forventet. Er Malcolm mer inspirert av Lacy i MEV setting enn jazzLacy? Leather and Lacy peker i den retning.
Uansett, dette er en fin utgivelse som inviterer til dyp og gjentatt lytting, gjerne en mørk kveld med høretelefoner på.
Lytt også til:
Greg Malcolm - Swimming In It (Kraak LP)
MEV - MEV 40 (New World Records 4cdBox)
Steve Lacy - Straws (Cramps LP)
