Little Feat - Dixie Chicken (Warner Bros LP 1973)
Little Feats første fire album er noe av det aller beste som kom ut av mainstream usrock på syttitallet og Dixie Chicken er det aller beste av disse fire.
Little Feat ble stiftet av Bill Payne og Lowell George i Los Angels i 1969 og holdt det gående til 1979 da bandets leder og sentrale medlem Lowell George døde etter lang tids overforbuk av alle mulige og umulige "sinna" godterier. Bandet kom riktignok sammen igjen i 1988, men uten Lowell intet virkelig Little Feat.
Little Feat kokte opp en helamerikansk gumbo av blues, r&b, funk ala New Orleans, country og rock & roll. Resultatet var en svært funky og særegen rocking soul music som er uimotståelig.
Ved innspillingen av Dixie Chicken var Lowell George (vokal, gitar), Richard Hayward (trommer)og Bill Payne (keyboards, synthesizer) forsterket med de nye medlemmene Paul Barrère (vokal, gitar), Sam Clayton (congas) og Kenny Gradney (bass). Albumet ble produsert av Lowell George. George var også mannen bak de fleste låtene, hans skrev seks av sporene.
Dixie Chicken kom ut i februar 1973 og består av ti flotte låter helt uten dødpunkter. Hovedtyngden av materialet er midtempo groovere med tung hekt og herlige tekster, sjekk for eksempel innledningen på tittelsporet som åpner albumet:
I've seen the bright lights of Memphis
And the Commodore Hotel
And underneath a street lamp, I met a southern belle
Oh she took me to the river, where she cast her spell
And in that southern moonlight, she sang this song so well
If you'll be my Dixie chicken I'll be your Tenessee lamb
And we can walk together down in Dixieland
Down in Dixieland
Selv den mest hardhjertede avant/baldhead-hipster blir myk i hjerterota da gitt. Og når den sjelfylte backingvokalen fra ultrafemmene Bonnie Bramlett, Gloria Jones, Debbie Lindsey, Bonnie Raitt og Stephanie Spruill overrisler hele albumet med sexy backing vocals er det så en blir pinlig hetero.
Ti knallsterke spor altså, og det er særlig grunn til å trekke frem den hyperfengende Two Trains og den korte, nydelige balladen Roll Um Easy. I tillegg til det flotte tittelsporet og den karslige, lett grisete Fat Man In The Bathtub med sitt urdype groove og sugende refreng. Dessuten er den avsluttende instrumentalen Lafayette Railroad er fin avrunding på et klassisk album.
At bandet gjør sin versjon av Allen Toussaints On Your Way Down på dette albumet passer fint; det er en dyp New Orleans groove i musikken hele veien.
Dixie Chicken låter like fint i dag som den gang det begav seg.
