Stinking Lizaveta
Stinking Lizaveta er en power trio fra Philadelphia som spiller tung instrumental rock. Uttrykket er sært, kantete og aggressivt, nærmest en freejazzinspirert tungrock uten vokal. Musikken er oppfinnsom på grensen til det hysteriske. Bandet er oppkalt etter en karakter fra Dostoevskys Brødrene Karamasov, men det hadde du selvfølgelig forstått for lenge siden. Stinking Lizaveta består av Yanni Papadopoulos (gitar), Alexi Papadopoulos (elektrisk ståbass) og den fenomenale kvinnelige trommeslageren Cheshire Agusta. De tekniske ferdighetene er like høye som energinivået, og det sier ikke så rent lite. Seks album har det blitt siden debuten i 1996, jeg har hatt mest utbytte av de seneste slippene.
Anbefalt:
Stinking Lizaveta - Scream of the Iron Iconoclast (At a Loss cd 2007)
Stinking Lizaveta - Sacrifice and Bliss (At a Loss cd 2009)
Striborg
Striborg er nok et en manns bm band, men jammen om vi ikke står foran noe utenom det vanlige her. Sin Nanna holder til i Tasmanias skoger og titter visstnok frem kun ved innspilling av musikk eller avholdelse av konserter. Musikken er en kombinasjon av den mest truende undertrykte ambient og en ulignelig superlo-fi bm med kassetrommer og råtten buzz. Sin Nanna startet opp i 1994 og holdt det gående med demoutgivelser i 10 års tid før den første "ordinære" utgivelsen ble sluppet i 2004. Southern Lord har lagt sin elsk på Striborg og sørger for at verden blir beriket med hans misantropiske grynt fra skauen.
Striborgfansen forsøkte å få mannen valgt til revisor for Pennsylvania i 2008, merkelig nok lykkes ikke dette forsøket. Og det på tross av at hans slogan var "To conquer state finances with grim malice". Hjelpe meg.
Anbefalt:
Striborg - Nefaria / A Tragic Journey Towards The Light (Southern Lord cd 2006)
Striborg - Embittered Darkness / Isle De Morts (Southern Lord cd 2006)
Striborg - Ghostwoodlands (Displeased cd 2007)
)).jpg)
Sunn O)))
Kongene av avantmetal og dypdoom startet opp i 1998 og består fortsatt av de to lystige herrene Greg Anderson og Stephen O'Malley, begge på gitarer og bass. I tillegg til hovedbølet Sunn O))) har gutta hatt og har en rekke sideprosjekter gående, sammen og hver for seg. Vi nevner i fleng Goatsnake, Burial Chamber Trio, Pentemple, Thorr's Hammer, Ascend, Burning Witch, Aethenor, Khanate, Ginnungagap, Fungal Hex, KTL og Grave Temple.
Sunn O))) har tatt metal og doom så langt ut som vel mulig. Utgangspunktet kan beskrives som om du tok en Black Sabbath jam, la på stiften og snurret plata saaaakte rundt. En saftig seig suppe av stillestående gitarriff som går og går i det uendelige. En egenutviklet gitardrone med mektig hekt. Live fremstår bandet som noe for seg selv, forkledd i munkekapper med supervolum og blyriff hengende helt stille i lufta. Det er ikke tilfeldig at bandet er oppkalt etter Sunn amplifiers for å si det sånn. O'Malley og Anderson er også store fans av Earth, og navnet er også en apropos til dette bandet - solen snurrer rundt jorda. Clever ikke sant?
Sunn O))) samarbeider med en rekke musikere på sine utgivelser, så som Julian Cope, Attila Csihar, Joe Preston, Runhild Gammelsæter, Malefic fra Xasthur, Wrest fra Leviathan, John Wiese og mange flere. Og glem nå ikke fellesutgivelsen Altar med selveste Boris. O'Malley og Anderson har på mange vis blitt avantmetallens hærførere og det er slett ikke ufortjent. Disse gutta kommer du ikke utenom. Egentlig er alle deres utgivelser nødvendige, er du fersk starter du likevel med de nedenstående.
Bandet startet opp Southern Lord i 1998 og har utgitt mesteparten av sitt materialet på denne labelen siden.
Anbefalt:
Sunn O))) - The GrimmRobe Demos (Southern Lord cd 1999)
Sunn O))) - White1 (Southern Lord cd 2003)
Sunn O))) - White2 (Southern Lord cd 2004)
Sunn O))) - Black One (Southern Lord cd 2005)
Sunn O))) & Boris - Altar (Southern Lord 3lp 2006)
Sunn O))) - Dømkirke (Live In Bergen Cathedral 031807) (Southern Lord 2lp 2008)
The Sword
Litt tvilsomt om The Sword kvalifiserer for denne gjennomgangen. Denne gjengen skal ikke beskyldes for å ha funnet opp kruttet. Men noen ganger må det rockes tungt og smått hjernedødt, og da duger The Sword utmerket med sin oppdaterte slyngelrock goes Black Sabbath. Bandet fra Austin, Texas har sluppet to album med tungrock av ok kaliber, godt krydret med fantasytekster og usunne mytologiske oppheng.
Anbefalt:
The Sword - Age of Winters (Kemado Records cd 2006)
The Sword - Gods of the Earth (Kemado Records cd 2008)
T.O.M.B.
T.O.M.B. fra Pennsylvania er Jack Gannons enmanns bm/noise orkester, som fikk grunnen til å riste under seg da debutalbumet ble sluppet løs på en uforberedt verden i fjor. T.O.M.B (Total Occultic Mechanical Blasphemy) er en original og saftig miks av industriell dronetaktikk, råtten black metal og noise. Et blytungt og knurrende skremselsbilde som er nådeløst og kompromissløst. Og etter endt lytting blir du selvfølgelig sittende igjen som en lallende idiot som bare vil ha mer juling.
Anbefalt:
T.O.M.B. - Macabre Noize Royale (Todestrieb Records cd 2008)
Taake
Trondheimsbandet Taake bekreftet sin posisjon som norges kanskje beste (bm) band med fjorårets slipp, fjerdealbumet Taake. Musikken velter seg i kald norsk natur iblandet hatfull vokal og sterk buzz. Taake tar den primitive necrovarianten og blander den godt ut med symfoniske innslag og musikalsk oppfinnsomhet. Gjennom over ti års virke har bandet perfeksjonert sitt urfrostne uttrykk. Lytt til det lange grimme avslutningssporet Velg Bort Livet på seneste slippet for bevis. Huttetu!
Anbefalt:
Taake - Over Bjoergvin Graater Himmerik (Wounded Love cd 2002)
Taake - Hordalands Doedskvad (Dark Essence Records cd 2005)
Taake - Taake (Svartekunst Productions cd 2008)
