Nærmest ved en tilfeldighet fant Stapleton grunnlaget for sin neste utgivelse. Han linket sammen en rekke fxpedaler og fant ut at disse laget en lav dump hum som han kunne manipulere ved å bevege hendene sine over dem. Tilnærmet samme metode som når man spiller på en theremin. Stapleton var dermed i stand til å skape loops av dirrende strøm som sakte dannet et rytmisk og mantra-aktig lydunivers. Resultatet av disse øvelsene ble de tre ep'ene titulert Soliloquy For Lilith (Idle Hole One 2x12" og Idle Hole OneC 12).
Soliloquy For Lilith er et av Stapletons største øyeblikk, en fullstendig original og utenomjordisk dronevandring av fx-pedaler som spiller seg selv og likevel lager et særdeles menneskelig uttrykk av lengsel og drømmerier. Uvanlig vakker musikk. Lilith fra tittelen er Stapleton og Rogersons førstefødte datter.
Utgivelsene solgte godt og finansierte familiens flytting til til County Clare i Irland i 1989. Stapleton brukte mye tid de neste årene på å restaurere huset de hadde kjøpt og på å ta seg av barna som etter hvert kom til. De som har sett huset (Stapleton holder seg for seg selv og er ikke raus med hverken å ta i mot besøk eller røpe adressen sin) forteller om et falleferdig hus som er gjenskapt til et kunstverk - et kunstverk ala Stapleton med kriker og kroker og utsmykninger. Cooloorta er er etter sigende noe helt for seg selv. I 1989 slapp Nurse With Wound 12" Cooloorta Moon (Idle Hole MIRROR THREE 12") hvor tittelsporet er en hyllest til Stapletons nye hule.
Cooloorta Moon er drøye fem minutters rytmisk lykke og tullball med Bradford Steel på saksofon, flere av "the usual suspects" som David Tibet og Tony Wakeford (Death In June, Sol Invictus) deltar også. Ikke akkurat NWWs største øyeblikk, men et klart bevis på at Stapletons sinnstemning har lettet og at han trives på landet! Baksiden gir oss den ni og et halvt minutt lange A Piece Of The Sky Is Missing. Også denne rytmisk, mer låtorientert og lettere i stemning enn mye av NWWs tidligere materiale, med tilnærmet full rockbandbesetning med gitarer, perkusjon, bass og saksofon. A Piece Of The Sky Is Missing er en godlåt.
Stapleton fortsatte også med sin resirkulering av tidligere utgitt materiale i 1989 og slapp to samleplater dette året.
Automating vol two, The Sisters of Pataphysics
Automating Volume Two (United Dairies LP UD030) samler opp odde spor fra diverse samleplater fra perioden 1985 til 1989. Verdt å ha, ikke minst for tidenes mest åndsvake versjon av Old Man River, her titulert Elderly Man River/Dance of Fools. Albumet viser også spennet i Nursemusikken og er ganske representativt for denne perioden.
The Sisters of Pataphysics (Idle Hole MIRROR TWO LP) samler seks spor fra de tre første NWW albumene. To spor fra Chance Meeting On a Dissecting Table Of A Sewing Machine And An Umbrella, to spor fra Merzbild Schwet og to spor fra The Quiet Men From A Tiny Girl.
Ryktene hadde lenge gått om at Stapleton arbeidet med filmmusikk. Nærmere bestemt musikk til Chris Wallis film Lumbs Sister. Dette var et filmprosjekt som Stapletons kone Diane Rogerson var tungt involvert i, men meg bekjent har det aldri blitt endelig realisert. Desverre har heller ikke filmmusikken blitt utgitt i sin helhet. Det var snakk om en dobbel cd utgivelse i 1993 men dette skjedde aldri. Deler av musikken ble likevel utgitt, typisk nok for NWW i rimelig obskur setting.
Lumbs Sister Part 1,2,9 og 14 ble utgitt som en del av boksen Cerne Box Set (Cerne C00123 3xLP) hvor Nurse With Wound, Current 93 og Sol Invictus har en lp hver. Lumbs Sister Part 3 ble utgitt på Yangki, et album som inneholdt et spor med hver av de tre gruppene som en teaser for 3lp boksen. Lumbs Sister er svært god Nursemusikk. Mange av de kjente virkemidlene er med, tydelig gjennomarbeidet og med hektende elementer an mass. Særlig Lumbs Sister Part 1 er super; en rytmisk perkesjonsstudie med samples og keyboard dansende inn og ut av lydbildet. Desverre har aldri disse platene blitt reutgitt. Med et begrenset opplag på 2000ex av begge utgivelsene er det altfor få som har hørt dette. En utgivelse av hele Lumbsmaterialet står høyt på ønskelisten!
Utgivelse av Nurse With Wound på cd ga selvfølgelig Stapleton anledning til å fikle med materialet sitt på nytt. Noe han må sies å ha benyttet seg grundig av. Bonusspor, nye mikser, fordeling av tidligere limiterte utgivelser på nye cd'er osv gjør diskografien håpløst uoversiktlig. Sjekk NWWsiden på Brainwashed.com så forstår du hva jeg mener...Vi rydder oss imidlertid vei og finner neste stopp på 12" Soresucker (United Dairies UD031 12").
Bak et snodig cover finner vi to spor, I am The Poison er ni minutter og femtifem sekunders magi bygd over en et dirrende bassriff, fallende nynnevokal og visking. Et nydelig høydepunkt i tidlig nittitallsNurse. Baksiden Journey Through Cheese er ti minutters insisterende beat med ganske så irriterende effekter som ramler og skramler uten fremdrift. Ikke et stort Nurseøyeblikk.
Deretter var det tid for nittitallets første fulle album. A Sucked Orange (United Dairies UD032 LP) består av niogtyve korte spor hentet fra tidligere recording sessions. Vi kjenner igjen elementer fra Homotopy To Mary, A Spiral Insana og flere. De korte sporene (bits and bobs 79 - 88 som Stapleton omtaler det) og hoppingen fra tema til tema og den store variasjonen i form og innhold gjør at hele utgivelsen oppleves fragmentarisk og litt frustrerende. Mest av alt fremstår A Sucked Orange som et bevis på at Nurse With Wound trenger tid og plass for å utvikle sine beste tema og ideer.
Tid for utvikling av tema var nettopp i fokus på neste utgivelse. The Sadness Of Things (United Dairies UD037 LP/CD) ble ikke utgitt under Nurse With Wound navnet, men var titulert Stapleton / Tibet og ble sluppet i 1991.
Albumet inneholder to sidelange spor og begge er lange, rolige studier av krautrockinspirert kosmisk nirvana. Propp fulle av stemning og deilig sødme - ikke no' stress her. En mesterlig utgivelse som er like god i dag som når den kom ut. A-sidens The Sadness of Things (31:24) bygger ikke, den bare er over rolige tema, fløyte, ekkobelagt perkusjon, samplede stemmer og Tibetvokal. B-sidens The Grave And Beautiful Name Of Sadness (21:27) er ikke mye dårligere og er et soundtrack til Diana Rogersons film Twisting The Black Threads Of My Mental Marionettes. The Grave And Beautiful Name Of Sadness har tungt ekkobelagte stemmer som stiger opp av sjøen mens fjerne toner av synth kommer nærmere. Vakkert.
Stapleton kjørte på i sin nye tilværelse og slapp to utgivelser til i 1991. Først splitutgivelsen Nurse With Wound / Spasm - Creakiness / Firepool (United Dairies UD038 12"). Nurse With Wounds bidrag er er den lange, surrealistiske, mildt tøysete rytmebiff-sample-hei hvor moro vi har det nå-dingsen Creakiness, som er like irriterende som den er morsom; Stapleton på roteloftet uten å være veldig inspirert.
Siste slipp i 1991 var Nurse With Wound - Live At Bar Maldoror (United Dairies UD034CD) som samler diverse opptak fra perioden 1984 til 1986. Noe av dette var tidligere utgitt på blant annet Drunk With The Old Man At The Mountain og Live At Bar Maldoror; Gyllenskøld, Geijerstam And Friends. Stapleton påstår at dette materialet er hentet fra de katastrofale liveopptredenene fra denne perioden; jeg er ikke helt sikker! Fin lytting er det uansett og kjekt å ha samlet på en cd.
