mandag 4. august 2008

Randy Newman - Harps and Angels (Nonesuch cd 2008)


Randy Newman kommer altfor sjelden med nye plater. Det er synd. Det er forbanna synd. Randy Newman er nemlig en av de flinkeste, morsomste og mest interessante singer/songwriters USA noen gang har fostret. Mannen skriver uovertrufne tekster, fulle av humor, ironi og varme. Mannens bruk av satire og ironi har selvsagt skapt problemer i USA, han røyk uklar med de kortvokstes forening etter utgivelse av hitsingelen Short People i 1977. De kortvokste hadde ikke fått med seg at Randy er rimelig lav selv...

Randy Newman er født i Los Angels i 1943 og ble profesjonell låtskriver allerede som syttenåring. På sekstitallet ble sangene hans spilt inn av artister som Gene Pitney, Dusty Springfield, Jerry Butler, The O'Jays, Alan Price og Scott Walker. Tidligere i år slapp Ace Records en flott samling med disse innspillingene på cd'en On Vine Street - The Early Songs of Randy Newman. Hans solodebut kom i 1968 med albumet Randy Newman.

Utover på syttitallet slapp Newman en rekke album som 12 Songs (1970), Sail Away (1972), Good Old Boys (1974), Little Criminals (1977) og Born Again (1979), hvor særlig utgivelsene i perioden 1970 til 1974 er klassikere, fulle av gode låter med geniale tekster. Deretter fulgte Trouble In Paradise i 1983. Etter dette har Newman konsentrert seg om soundtracks og teatermusikk og alt for sjeldent kommet tilbake med rendyrkede singer/songwriter album. Antageligvis ble han lei av å ikke få den kommersielle suksessen han fortjente, selv om han hadde enkelte hits og gode listeplasseringer har musikken hans på ingen måte fått den utbredelsen den burde ha hatt. I tillegg ble han rammet av Epstein-Barr viruset midt på åttitallet. Siden 1983 har han bare sluppet Land of Dreams (1988) og Bad Love (1999) før han nå er tilbake med med Harps and Angels (The Randy Newman Songbook Vol 1 fra 2003 med nyinnspillinger av gammelt materiale skal også nevnes for ordens skyld).

Det er derfor ualminnelig hyggelig å melde at den nå snart sekstifem år gamle Randy Newman er tilbake i form. Harps and Angels er kanskje hans beste album siden Good Old Boys og inneholder ti låter som spenner fra ramsalt kritikk av dagens amerikanske administrasjon i A Few Words In Defence of Our Country ("Now the leaders we have, while they're the worst that we've had, Are hardly the worst This poor world has seen") - hvor trøsten er at Stalin, Hitler og kong Leopold (!) var verre, til hans kjærlighet for kvinner ("My love is unconditional or something") og farens møte med hans andre kone i Potholes.

Musikalsk sett beveger Harps and Angels seg i tradisjonelt Newman terreng; pianodrevne sanger med arrangementer som henter fra amerikansk tradisjonsmusikk, vaudeville, New Orleans og dixie. Plata er produsert av Mitchell From og Lenny Waronker på sobert vis.

Siste spor er den rørende Feels Like Home, en nydelig ballade med en oppriktig sår tekst om kjærligheten - Randy slipper garden ned, helt uten ironi og dobbelbunn;

If you knew
How much this moment
Means to me
And how long I've waited for your touch
If you knew
How happy you are making me
I never thought I'd love anyone so much

Enkle ord som sitter hardt når de kommer fra mesteren Newman.