Andee Connors er deleier av en av verdens beste plateforretninger og mailorders, Aquarius Records. Jeg husker godt mitt besøk i denne sjappa i San Francisco for noen år siden; et fantastisk utvalg av black metal, prog, psych og "weirdness of all sorts" som Andee selv beskriver det. Jeg kjøpte MYE snadder der. Ved siden av å drive platesjappe har Andee også sin egne kresne lille label, tUMULt. På tUMULt utgir han en rekke av sine favorittartister fra undergrunnen. Black metal (Leviathan, Draugar, Crebain,++) og tyngre psych rock (Circle, Acid Mothers Temple, Skullflower,++) dominerer en sjeldent kresen liste utgivelser.
Nylig er det kommet tre titler til på denne supre labelen, Like a Kind of Matador med blytung doom, Pyha med black metal fra Korea og Varghkoghargasmal som spiller noe som beskrives som "wooden metal".
Like a Kind of Matador - Halfway To Dangerous (tUMULt cd 2008) er første og eneste utgivelse fra denne nå oppløste engelske trioen. ..Matador spiller en sakteflytende proggete doomrock med kvinnelig englevokal, fløyte, keyboards og accordion som søtningsmiddel i en kraftfull nedstemtgitarisme. Tre lange spor på henholdsvis tyve, fjorten og drøye ni minutter er det vi får og det er virkelig synd at gruppa nå er oppløst. Dette er nemelig original, melankolsk musikk som burde treffe mange. Ikke bare for fans av Sunn O))), Earth og kompani, men også de som liker psychtyngde ala Bardo Pond og Heavy Winged bør kunne like dette. Tungt og vakkert.
Pyha - The Haunted House (tUMULt cd 2008) er i sannhet et underlig beist. Innspilt i ensom majestet av en fjorten år gammel koreansk dude og opprinnelig utgitt bare i Korea. Vår mann har etter det ryktene sier spilt inn i alt fire album mens han var fra fjorten til sytten år gammel. Enten kødder Andee grundig med oss ellers så er dette en uvanlig talentfull artist. Digipack coveret er i ganske klassisk mørk bm-stil og bretter du det ut finner du stygge, triste bilder av koreanske krigsoffer og vond lidelse. En hilsen til "The Man" ? Pyha er etter sigende inne til obligatorisk militærtjeneste nå...
Uansett, The Haunted House er en ualminnelig kraftfull dose black metal med alt-over-på-rødt produksjon, klassisk gitarbuzz og hatfull vokal. Samtidig finner vi lange ambiente drag, shoegazerfuzz og synther som bobler skeivt der borte. Musikken er faktisk ganske fengende og milevis unna det klisjebadet mange bm artister skvulper rundt i. En kan sense inspirasjon fra alt fra Burzum til krautrock, doom, noise og ambient. Resultatet blir en vri på genren som kan minne om den litt sære tvisten som ofte er resultatet når japanske band tolker psychrock på sin storøyde måte. En sjeldent hektende black metal utgivelse som garantert vil være blant årets beste i denne genren når det skal telles opp ved årets slutt.
Varghkoghargasmal - Drowned in Lakes (tUMULt cd 2008) er noe helt annet - wooden metal anyone ? Latterlig sjangerbeskrivelse kanskje, men uttrykket til dette tyske enmannsbandet har lukten av store skoger, våt jord og gran av seg.
Låtene snubler frem og dekkes av samples av regn og føtter som vandrer. Åpningsporet Autumn Rain er så melankolskt og vakkert at det nesten blir cheesy, men klarer å balansere seg frem til endepunktet uten å falle av linen. En stille strøm av orgeltoner og piano over et haltende trommekomp og varmende basstoner driver mot deg og får sjela til å slå seg til ro. Siden dukker det opp gitarer og trommearbeid ala black metal driv i låtene, men stadig avmålt og neddempet. Det dukker også opp sang på noen spor, en merkelig brumlende skogsvokal (?!) som spenner uroens bue opp noen hakk - hvem er det som står der borte under treet og grynter ?
En nærhet til black metal uttrykk og estetikk er definitivt tilstede, men likevel er det dette noe helt annet om du forstår. Åtte spor på trettiåtte minutter er passe dose og det kan være vanskelig å se hvordan konseptet kan tas særlig videre uten at gjentagelsen og kjedsomheten kommer snikende. Men for denne gang er det bare deilig.
Jeg tror jaggu jeg tar en tur i skauen - skal du være med K?
