Elisa Ambrogio Pete Nolan
Magik Markers startet opp som en trio i New England i 2001 bestående av Elisa Ambrogio (gitar, sang), Pete Nolan (trommer) og Leah Quimby (bass), og skapte kjapt en buzz i undergrunnen; ryktene gikk om en freerock basert på Teenage Jesus, Sonic Youth og Coltrane. Gode gamle onkel Thurston Moore i Sonic Youth tok bandet under sine vinger og engasjerte gruppa til å varme opp for Sonic Youth på deres USA-turne i 2004. Etter diverse cd-r's i små opplag kom gruppa med den glimrende I Trust My Guitar Etc. (Ecstatic Peace Lp 2005). En improvisert freerock med bagasjen full av undergrunnsjunk, Patti Smith og Teenage Jesus/Lydia Lunch kom stormene mot deg og hektet umiddelbart. Samtidig ble det kjapt klart at dette var varige greier, intet kjapt undergrunnstøt som så ville forsvinne raskt; Pete Nolan er et multitalent og en glimrende trommis og Elisa Ambrogio har to i seg til å bli en stor artist som kan favne vidt. Bandet har en sterk melodiøs øre oppe i alt kaoset og Elisa er en glimrende vokalist som skriver tekster som får deg til høre etter.
I 2006 fulgte bandet opp med fine utgivelser som For Sada Jane (Textile Records CD), A Panegyric to The Things I Do Not Understand (Gulcher Records CD) og Voldoror Dance (Latitudes CD), der særlig Panegyric.. er en super utgivelse med to nitten minutter lange "ramblings" fra Elisa over et vaklende komp og sjøsykt gitarspill cortesy of the lady herself.
I 2007 ble Magik Markers redusert til en duo etter at Leah Quimby sluttet. Gruppa knyttet til seg Julie Tomlinson som spiller bass og keyboards på turneer. Dette året ga gruppa også ut albumet som skulle gi løfte dem opp mot indiemainstreamen. Boss (Ecstatic Peace CD / Arbritrary Signs LP) ble sluppet i september 2007 og er et mer tradisjonelt låtbasert rockalbum, produsert av Lee Ranaldo (Sonic Youth et al). Boss er kjåka full av glimrende låter og passe sleivete produksjon. Bandets signatur er inntakt men paletten utvides også kraftig, med blant annet flere rolige spor. Et av de beste rockalbumene på svært lenge.
Danau Blues
Det er derfor temmelig herlig å stappe Danau Blues (Arbitrary Signs Cd-r) i spilleren. Danau Blues inneholder et liveopptak av god kvalitet (soundboard) fra Østerrike tidligere i år. Et sammenhengende spor på femtito minutter hvor gruppa mediterer over diverse spor fra Boss. Det hele innledes med en lang versjon av vakre Empty Bottles, dyppet i krautrockske meditasjoner, storøyde jap-psych drømmerier og tapemanipulert ro, før det hele løfter seg ut i gitar/tromme-ramalama etter drøye femten minutter. Ting tas imidlertid ned igjen og resten av økten inneholder variasjoner over godlåter som blant annet Body Rot, Taste og flere andre.
Danau Blues bekrefter til fulle Magik Markers rykte som et knall liveband. Magik Markers tar opp seg det beste av punkens energi, no wavens trass og freerockens eksesser. De behersker freeform, de behersker låtorientert materiale og de har et supertalent i front i form av Elisa - en Patti Smith av 2008 ?
