Da hadde tiden endelig kommet for Nurse With Wound - Who Can I Turn To Stereo (United Dairies UD049 cd 1996).
Undertegnede hadde store forventninger til dette albumet etter den nydelig Yagga Blues-forsmaken. Og ble forventningene innfridd? Tja, ..Stereo er en god, men ikke klassisk NWW plate. Tolv spor med mye fin musikk men også litt "NWW coasting". Yagga Blues rytmene går på deilig vis igjen ved flere anledninger, heliumstemmer løfter frem det surrealistiske og bruk av gebrokken engelsk spoken word ved italienske Davide Meroni er fint, mens andre spor ikke klarer å hekte på sedvanlig vis. Men albumet er definitivt verdt å ha. Det hører med til historien at ..Stereo er et av albumene Stapleton selv setter høyt.
1997 var et år hvor Stapleton prioriterte samarbeidsprosjekter med to vidt forskjellige artister. Et duo album med den tjekkiske fiolinst og sanger Aranos og et remixalbum av Stereolab.
Aranos
Nurse With Wound / Aranos - Acts Of Senseless Beauty (United Dairies UD100 cd 1997) er et nydelig, melankolsk album hvor NWW og Aranos smelter sammen og skaper stor musikk. Albumet har fem spor og innledes (Either Open or Unsound 10:33) og avsluttes (Some Magic Powers 14:46) med sakte balladerier med lange romantiske drag av fiolin fra Aranos over Stapletons patenterte langtonedrømmer. Vakkert og beroligende, men med nok nerve til at alle new age anklager blir sittende fast i halsen. Bloodclot er fire minutters hektisk perkusjon, stemmer i bakgrunn og Aranos i fri flyt pakket inn i støyelementer. A Window Of Possible Organic Development dyrker dumpe slag av industri i ekko, skurrende korte drag fra Aranos før heliumstemmene fra Who Can I Turn To Stereo faller inn og beatet fra Yagga Blues løfter sporet mot kakafonisk ende etter nesten fjorten minutter. The Entertainer roer det hele ned igjen med atonalt forsiktig spill av Aranos over slag av sakte industriell kaliber mens lyden av mørke skyer siger innover.
Stereolab / Nurse With Wound - Simple Headphone Mind (Duophonic Super 45s 12"/cd 1997) var det andre samarbeidet mellom disse to og metoden var den samme som sist; Stapleton fikk overlevert Stereolabmusikk og sto fritt til å gjøre hva han ville med denne. Stereolab fikk ikke høre resultatet før alt var ferdig. Simple Headphone Mind er tredve minutters motorisk Stereolabkrautrock nirvana. Stapleton løfter opp bandets motoriske beat og sender den ut på en lang og deilig kosmisk rytmetripp. Svært fengende og vel det nærmeste NWW noensinne vil komme dansegulvet. Originalmusikken Stapleton remixet er utgitt av Stereolab på en split single med Yo La Tengo under tittelen The Long Hair of Death. Sporet finnes også på Stereolabs samleplate Aluminum Tunes.
1998 var et rolig år etter Stapletonnivå med kun to utgivelser. Først kom det tredje samarbeidsprosjektet med David Tibet. Stapleton / Tibet - Octopus (Durtro 044 cd 1998) avvek kraftig fra de to foregående duoutgivelsenes tilnærmede rock/prog format. I left Her For a Cartoon Octopus (16:57) er en reise i dirrende strøm nesten ala Cold fra Thunder Perfect Mind. Lange toner av synth bryter i lydbildet og her leveres det varig verdi. The Fire of The Mind (18:00) er bygget over samme lest; et dronestykke med stigende temperatur, ekkobelagte gitarer ala krautrocklegenden Achim Reichel er også tungt på plass. Vakkert. I tillegg til disse to sporene inneholder cd'en begge sporene fra vinylversjonen av Musicalische Kurbs Hutte.
Senere i 1998 ble Nurse With Wound - Second Pirate Session : Rock 'n' Roll Station Special Edition (United Dairies UD043 lp / 2cd) sluppet. Dobbeltcd'en inneholdt all musikken som ble spilt inn i forbindelse med Rock 'n' Roll Station, hvilket var nesten åtti minutter mer enn det som fikk plass på albumet da dette kom i 1994. Fint å få hele bildet av denne sentrale utgivelsen.
Selv om Stapleton på mange måter er en ensom ulv og noe av en eremitt, trives han, som vi har sett, forbløffende godt i samarbeidsprosjekter. En hel haug av disse ble samlet på Nurse With Wound - The Swinging Reflective : Favourite Moments of Mutual Ecstasy (United Dairies UD069 2xcd 1999).
Her er samarbeid med Diana Rogerson, Tony Wakeford, Legendary Pink Dots, Foetus, Curent 93, William Bennet, The Inflatable Sideshow, Aranos, Chris Wallis/Peat Bog og Tiny Tim inkludert. Alle fjorten spor har vært utgitt tidligere, men svært mange av dem er selvsagt endret og editert her. Lange monstere som The Dead Side of The Moon (med Tibet) og Simple Headphone Mind (med Stereolab) er eksempelvis editert ned fra halvtimen til ti minutter hver. Uansett, her er vanskelig tilgjengelig ting som det er fint å få samlet og The Swinging Reflective fungerer også godt som en introduksjon til Nurseuniverset.
Stapleton har alltid hatt stor sans for klassisk krautrock og freerock type Mothers of Invention, Brainticket og Modry Efekt, uten at dette alltid har vært så synlig på hans utgivelser. Krautrockens motoriserte beat har riktignok brummet i bunn på en del saker, men det var likevel en stor overraskelse da han slapp løs acidpsych- og freerock-monsteret i seg på Nurse With Wound - An Awkward Pause (United Dairies UD056 2xlp / cd 1999).
Det irske rockbandet The Inflatable Sideshow var sentrale bidragsytere på denne plata, særlig gitarist Peat Bog. Intravenous åpner ballet med åtte minutters Ash Ra inspirert instrumentalacid, før et grisefunky bassriff innleder Two Shaves and a Shine der David Tibet går hysterisk amok på vokal og Peat Bogs blåser låta inn i et niminutters riff-o-rama av elektrisk gitar. The Penis Fruit Loop er mindre rock, mer av en tjuefem minutters klassisk Nurse surrealistisk vandring i et lsd-forgiftet landskap, freaky man ! Galskapen fortsetter i ti minutter til på Lunar Cement Sidewalk, jammen har vi ikke landet på månen og kan kjenne igjen Zweistein og tidlig Tangerine Dream. Plata avsluttes med nydelige Mummer's Little Weeper som er drøye fem minutters hyllest til kosmonauter som Cosmic Jokers og Klaus Schulze. An Awkward Pause er en særegen plante i Nursekatalogen.
Årene 2000 og 2001 skulle være mindre produktive for Stapleton, tenk bare en utgivelse pr år!
Nurse With Wound - Santoor Lena Bicycle (United Dairies UD053 cd 2000) er musikken til en endags kunstutstilling i Town Hall Studio i Galway, Irland. Steven Stapleton og Aranos arbeidet sammen og samtidig på 18 store malerier og alle ble hengt opp i taket og "swayed and twisted to the strains of Santoor Lena Bicycle". Dagen etter ble bildene skåret opp i tusen biter som ble benyttet til å lage fem hundre cover for Santoor Lena Bicycle. Sammen med denne originale innpakningen fulgte et A3-hefte med bilder av elleve av de utstilte bildene. Musikken på denne utgivelsen er ikke blant NWWs sterkeste . Elleve spor som ikke er av det mest inspirerte, kanskje var Stapleton mest opptatt av kunsten i denne anledningen? Musikken er heller aldri gjenutgitt. Uansett kult å ha en bit av utstillingen stående i hylla.
Om Santoor.. var middels så skulle Stapleton komme kraftig tilbake i 2001. Mer om dette og mye annet i neste utgave av denne lille gjennomgangen.
1998 var et rolig år etter Stapletonnivå med kun to utgivelser. Først kom det tredje samarbeidsprosjektet med David Tibet. Stapleton / Tibet - Octopus (Durtro 044 cd 1998) avvek kraftig fra de to foregående duoutgivelsenes tilnærmede rock/prog format. I left Her For a Cartoon Octopus (16:57) er en reise i dirrende strøm nesten ala Cold fra Thunder Perfect Mind. Lange toner av synth bryter i lydbildet og her leveres det varig verdi. The Fire of The Mind (18:00) er bygget over samme lest; et dronestykke med stigende temperatur, ekkobelagte gitarer ala krautrocklegenden Achim Reichel er også tungt på plass. Vakkert. I tillegg til disse to sporene inneholder cd'en begge sporene fra vinylversjonen av Musicalische Kurbs Hutte.
Senere i 1998 ble Nurse With Wound - Second Pirate Session : Rock 'n' Roll Station Special Edition (United Dairies UD043 lp / 2cd) sluppet. Dobbeltcd'en inneholdt all musikken som ble spilt inn i forbindelse med Rock 'n' Roll Station, hvilket var nesten åtti minutter mer enn det som fikk plass på albumet da dette kom i 1994. Fint å få hele bildet av denne sentrale utgivelsen.
Selv om Stapleton på mange måter er en ensom ulv og noe av en eremitt, trives han, som vi har sett, forbløffende godt i samarbeidsprosjekter. En hel haug av disse ble samlet på Nurse With Wound - The Swinging Reflective : Favourite Moments of Mutual Ecstasy (United Dairies UD069 2xcd 1999).
Her er samarbeid med Diana Rogerson, Tony Wakeford, Legendary Pink Dots, Foetus, Curent 93, William Bennet, The Inflatable Sideshow, Aranos, Chris Wallis/Peat Bog og Tiny Tim inkludert. Alle fjorten spor har vært utgitt tidligere, men svært mange av dem er selvsagt endret og editert her. Lange monstere som The Dead Side of The Moon (med Tibet) og Simple Headphone Mind (med Stereolab) er eksempelvis editert ned fra halvtimen til ti minutter hver. Uansett, her er vanskelig tilgjengelig ting som det er fint å få samlet og The Swinging Reflective fungerer også godt som en introduksjon til Nurseuniverset.
Stapleton har alltid hatt stor sans for klassisk krautrock og freerock type Mothers of Invention, Brainticket og Modry Efekt, uten at dette alltid har vært så synlig på hans utgivelser. Krautrockens motoriserte beat har riktignok brummet i bunn på en del saker, men det var likevel en stor overraskelse da han slapp løs acidpsych- og freerock-monsteret i seg på Nurse With Wound - An Awkward Pause (United Dairies UD056 2xlp / cd 1999).
Årene 2000 og 2001 skulle være mindre produktive for Stapleton, tenk bare en utgivelse pr år!
Nurse With Wound - Santoor Lena Bicycle (United Dairies UD053 cd 2000) er musikken til en endags kunstutstilling i Town Hall Studio i Galway, Irland. Steven Stapleton og Aranos arbeidet sammen og samtidig på 18 store malerier og alle ble hengt opp i taket og "swayed and twisted to the strains of Santoor Lena Bicycle". Dagen etter ble bildene skåret opp i tusen biter som ble benyttet til å lage fem hundre cover for Santoor Lena Bicycle. Sammen med denne originale innpakningen fulgte et A3-hefte med bilder av elleve av de utstilte bildene. Musikken på denne utgivelsen er ikke blant NWWs sterkeste . Elleve spor som ikke er av det mest inspirerte, kanskje var Stapleton mest opptatt av kunsten i denne anledningen? Musikken er heller aldri gjenutgitt. Uansett kult å ha en bit av utstillingen stående i hylla.
Om Santoor.. var middels så skulle Stapleton komme kraftig tilbake i 2001. Mer om dette og mye annet i neste utgave av denne lille gjennomgangen.
