Mellom sinte fingere og et rockende Lofoten fikk Stapleton og Potter også tid til å realisere Echo Poeme - en vidunderlig reise i kvinnestemmer over tre etapper.
Hovedutgivelsen Nurse With Wound - Echo Poeme Sequence No. 2 (United Jnana CD 2005) består av ett 48 minutters langt spor med hypnotiserende, flytende kvinnstemmer manipulert til en skjønn, feminin, psykedelisk reise. Alt levert på fransk av Amantine Dahan Steiner og Isabelle Gaborit, hvis visking, nynning, stønn og latter veves til et drømmeri av nesten tilstede stemninger av seksuell magi som ikke går noen steder; det avsluttes som det starter. Det er ingen utvikling i stykket, det bare varer og er til nydelig effekt.
Coverets duse abstrakte bilde sier egentlig det meste. Et mesterverk.
I forbindelse med en konsert i Wien i mai 2005 ble det presset opp 150 eksemplarer av Nurse With Wound - The Little Dipper Minus Two (Echo Poeme Sequence No. 1) (ICR Distribution/Klanggalerie ICR50 /gg104 CD 2005) som ble solgt og gitt bort på konserten. Musikken er en tyve minutters reise som er like magisk som Sequence No. 2 - dog mer agressiv, litt samples med urolig brygg og kav med en kraftfull støyende avslutning av flysirener industrielt mishandlet. Supert.
Siste del av Echo Poeme triologien er syvtommeren Nurse With Wound - Sand Tangled Women (Echo Poeme Sequence No. 3) (Klanggalerie gg99 7" 2005). En fin liten snutt av en avslutning på dette mesterlige arbeidet.
Dermed var vi gjennom de tre store prosjektene og kan kaste oss over resten av det som skjedde i denne hektiske treårsperiode 2004 til 2006.
...Og hva drev de ellers med ?
Vi begynner med Nurse With Wound - Living Fear Of James Last (Castle Music CMEDD1161 2xcd 2005) som er den første rent oppsummerende utgivelsen fra NWW. Her har Stapleton plukket ut nitten spor fra fjorten forskjellige NWW utgivelser som gir et godt innblikk i Nurseuniverset, selv om to cd'er selvsagt er alt for lite til å gi hele bildet - det mangler stoff fra blant annet Homotopy To Marie, Merzbild Schwet og Soliloquy For Lilith. Likevel, sammen med The Swinging Reflectives 2 cd'er (som gir en oversikt over samarbeidsprosjektene) så er dette en ok start inn i Stapletons vidunderlige nye verden. Den yberkule tittelen er tatt fra et spor på Who Can I Turn To Stereo.
Tredje slipp i "Odds and Sods" serien etter A Sucked Orange (1989) og The Misty Odour Of Pierced Rectums (2003) kom i 2006 med Nurse With Wound - Rat Tapes One (United Dairies/ICR Distribution UD0169 CD 2006), med atten utitulerte spor. Rat Tapes One ble sluppet i forbindelse med NWWs konserter i San Francisco og inneholder uutgitt materiale fra de siste tyve årene. Rat Tapes One er den klart beste av disse tre utgivelsene og står godt på egne ben; en god albumfølelse selv om musikken naturlig nok spriker. Deler av stoffet må være fra Thunder Perfect Mind (spor fire, seks, elleve og femten), spor ti er pur Rock'n'Roll Station og spor fjorten henter tekst fra salige Zappas Trouble Every Day fra Mother's of Inventions debutalbum Freak Out! Deilig gugge.
Konserten NWW holdt i Wien i 2005 i et anatomimuseum, med hele gjengen (Stapleton, Potter, Diana Rogerson, Matt Waldron og Andrew Liles) dresset opp i laboratoriefrakker bestod av et langt stykke musikk kalt Soundpooling #3 og ble utgitt som Nurse With Wound - Soundpooling (ICR Distribution ICR55 CD 2006). Soundpooling # 3 er nettopp en "pooling" - av Salt Marie Celeste og Echo Poeme, i tillegg høres det ut som om elementer fra Angry Eelectric Finger spretter frem i lydbildet nå og da. Ut av dette kommer det en ganske så frisk improvisasjon hvor de vokale drømmene fra Echo bader i bølgene fra Salt og skaper noe nytt. Etterhvert dannes det også et betydelig trykk av støy og samples som løfter musikken ut av de opprinnelige rammene og tilsammen kokes det opp en gryte av ny lyd. Eia var jeg der!
Cden inneholder også et nytt studiespor kalt In Swollen Silence som fungerer som en rolig ettertanke etter livesporet med fin-fin vokal fra Freida Abtan og med nok støytriks fra Stapleton til at vi holdes på tå hev.
Med de tre hundre første eksemplarene av Soundpooling fulgte det med en bonuscd med den geniale tittelen Nurse With Wound - A Handjob From The Laughing Policeman (ICR Distribution ICR55 Cd 2006). Denne inneholder snaue tre kvarter med materiale tatt opp i forbindelse med Shipwreck Radio prosjektet. Artig nok men neppe essensielt.
Da har vi kommer til siste og attende (!) sprell i denne perioden med Nurse With Wound - Stereo Wastelands (Beta-lactam-ring Records MT065 cd 2006) som består av musikalsk debris fra innspillingen av Who Can I Turn To Stereo. Tilsammen femti minutter fordelt på tre lange spor, fint å ha for fans men neppe mer. Jeg kan selvsagt ikke være uten. Men der har du jaggu også mitt problem sånn ca i et nøtteskall.
Siste og ellevte del i denne serien vil ta oss frem til høsten 2008 og også inneholde en liten liste anbefalt lytting fra Stapletons store katalog.
